Intervju på Verdibørsen, NRK P2
Ulrik Heger ble intervjuet av Kai Sibbern i Verdibørsen,
programmet gikk på lufta 18. og 19. august 2007. Programpresentasjon:
"Når den unge debutanten Ulrik Heger i sin nye
bok "Verden er Magisk" forsøker å bygge bro
mellom vitenskap og åndelighet, presiserer han at vi aldri
må glemme nettopp det menneskelige i vår søken
etter forklaringen på verdens opprinnelse."
Direktelink
til mp3-fil av programmet (intervjuet med Ulrik er ca 16 minutter
langt og foregår i den siste tredjedelen av programmet).
Utdrag fra intervjuet:
K: Med denne boka her ønsker du etter sigende å bygge
en bro mellom vitenskap og åndelighet. Hvorfor gikk du i gang
med dette prosjektet her for fire år siden?
U: Jeg har alltid vært fascinert av universet og de store
spørsmålene, hvor kommer universet fra, finnes det
en Gud, hva er meningen med det hele? Og så har jeg opp igjennom
oppveksten lest veldig mye naturvitenskap, og en del av den vitenskapen
presenterer jo et syn som på en måte er materialistisk
og logisk. Men så slo jeg meg ikke helt til ro med det, så
jeg prøvde å grave meg videre og videre ned, og når
du kommer ganske langt ned i materien, så begynner du etter
hvert å se at det finnes områder innen vitenskap hvor
ting begynner å bli diffust, og vitenskapen ikke helt klarer
å svare på hvorfor ting er som de er. Og det er der
jeg synes ting begynner å bli spennende.
K: Hvordan har du gått fram for å komme fram til at
verden ikke er kald, materialistisk og logisk, men altså snarere
magisk?
U: Jeg alltid har vært interessert og bare lest og lest og
lest, og saumfart Internett, og lest i hvert fall over hundre bøker
om emnet. Og etter hvert har gradvis noe av denne kunnskapen begynt
å sive inn i hodet mitt, for det er jo litt sånn tungt
stoff, og det blir jo presentert en del ganger ganske tungt.
K: Du har satt deg inn i fagfelt av typen fysikk, kjemi, astronomi,
kosmologi, kaosteori, biologi, hjerneforskning, parapsykologi, filosofi
og religion! Og da melder det seg fort et spørsmål:
Hvilken fagbakgrunn har du da selv, for å begynne å
bale med sånt som de fleste må ha studert livslange
embetsstudier på?
U: I utgangspunktet ingen. Jeg har jo hatt enorm vitebegjærlighet
om dette her. Av utdannelse har jeg en økonomiutdannelse,
jeg har lest i fem år. Og jeg ser på en måte det
å ta en utdannelse det er en utdannelse i å lære
seg å lære.
K: Men på denne bakgrunnen så mener du at du i hvert
fall har skjønt såpass mye av kvantefysikkens mysterier,
med Big Bang og strengteorier og alt dette her, som skal ha formet
vår tids materialistiske verdensbilde. Og dette skal du ha
fått et visst inntrykk av da, ved å kikke inn som amatør,
hvis vi kan kalle det det?
U: Ja, det vil jeg si.
K: Men altså, da blir jo det store spørsmålet
da, for disse teoriene som du har sett på, og som du turnerer
i denne tykke boka her, det er jo mange teorier her som er svært
kontroversielle, og det skulle ikke forundre meg så veldig
mye heller, om ikke ett og annet hår er i ferd med å
reise seg på hodene til kjernefysikere og andre fagteoretikere
som hører deg sitte her nå, og har skrevet en bok om
slike emner?
U: Garantert. Men i hvert fall, når det gjelder boken, har
jeg på en måte prøvd å gi leseren en mulighet
til å danne seg sin egen mening. Og jeg har vært ganske
påpasselig med å skrive at her er det kontroversielt,
her vet man ikke helt hva eksperimentet tilsier, her er mange uenig,
her er kanskje majoriteten av fysikere uenig. Så jeg prøver
å ikke være så bastant, men heller åpne
opp for muligheten for at det kan være slik.
K: Ja, og det er jo det vi griper litt fatt i her da. Du sier at
vi mennesker tidligere hadde vår mytologi og fikk våre
åndelige opplevelser gjennom naturen, men at vi nå står
foran et paradigmeskifte. Det er jo så populært å
snakke om paradigmeskifter, det gjør snart alle. Hva slags
gjennomgripende forandringer sikter du da til?
U: Jeg tenker at vi kommer til å gå tilbake til en
helhetstenkning, rundt vårt forhold til naturen. Den vestlige
sivilisasjon er på en måte laget på at vi har
vært noe separert fra naturen, at vi kan plydre naturen og
trekke ut så mye ressurser vi vil uten å tenke på
konsekvenser. Mens vi nå ser at våre handlinger har
en konsekvens, ikke sant, vi ser på miljøet, det blir
varmere på planeten.
(...)
K: Du setter systemet ditt inn i en slags filosofihistorisk ramme.
Og det viser oss da utviklingen av livet på jorda, slik også
filosofien har håndtert spørsmålet, så
vel på det fysiske som på det mentale planet. Og jeg
ser her da at du tillegger de to filosofikjempene Hegel og Spinoza
troen på at vi alle i hvert fall er en del av Gud. Men jeg
får ikke helt tak i hvilken tanke du selv tillegger en eventuell
Gud når det gjelder universets tilblivelse for eksempel.
U: Jeg skriver i boken at jeg mener at det er veldig usannsynlig
at Gud har vært en entitet som har eksistert utenfor universet
og trykket på en metafysisk knapp, og så skapte universet,
det tror ikke jeg på. Jeg tror at Gud er universet og universet
er Gud, og at alt startet ved the Big Bang for 13,7 milliarder år
siden. Men at Gud er mer som et potensial, et uendelig potensial
som ikke har noen begrensninger. Og noe av det jeg synes er fascinerende
med boken er at et uendelig potensial er et konsept som vi finner
igjen i fysikken i noe som kalles kvantefluktuasjoner, som er selve
grunntilstanden i universet.
K: Men altså i boka di her, så har du i hvert fall
gjort Gud konsekvent til hunkjønn, og så spør
du her i et kapittel om ”hun Gud er arbeidsledig”? Hva
sikter du da til?
U: Nei, det er jo i den forstand at en del av de tradisjonelle
religionene har på en måte en Gud som griper inn i menneskelivet
og på en måte våker over oss og… ja, noen
ganger skaper mirakler. Og jeg har ikke noen tro på at det
på en måte er en Gud som sitter der bevisst og nå
og da bestemmer seg for å gripe inn eller ikke gripe inn.
(...)
K: Her i Verdibørsen har vi jo tidligere snakket mye om
sånne Gaia-teorier, og vi har også vært inne på
Dawkins’ ideer om universets meningsløshet og mye av
dette her, men vi har snakket veldig lite om hvorfor dette universet
trenger mennesker, eller selvbevisste skapninger. Det kan du kanskje
utdype litt for oss.
U: Ja, jeg skriver i boken at mennesket gir på en måte
en mening til universet fordi vi er bevisste og kan undres over
universet. Og dersom ikke vi eksisterte, så ville ikke universet
undret seg over seg selv. Så vi er på en måte
universets måte å se seg selv på, og nyte seg
selv på.
(...)
K: Hvordan ville du ha sammenfattet din forståelse av hvordan
begynte hele dette her, og hvordan på en måte henger
det sammen?
U: Universet ble til fordi det fantes en sjanse for det, og vi
hadde Big Bang for 13,7 milliarder år siden.
K: Og så er det da spørsmål om hvordan dette
da fungerer videre. For tidligere, så hadde vi mytologi, og
vi hadde annet å lene oss på, men så sier du at
vi bevegde oss inn i det materialistiske synet, med all denne naturvitenskapen.
U: Ja, og separerer oss fra resten, fra…
K: Ja, og så beveger vi oss nå tilbake igjen, og søker
ånd, og så søker vi innover i vår igen
navle til slutt.
U: Ja, og når du da søker langt nok inn, så
vil du da etter hvert innse at vi er alle ett. Vi består samme
av den fundamentale substansen, og vi kommer alle fra begynnelsen.
K: Det er vel en konklusjon som vi kanskje kan være med på.
Tilbake til bokens hovedside
|